Betydning og bruk
- forsvare seg(защититься, отразить нападение)
- De klarte med nød og neppe å forsvare seg mot fienden. - Они с трудом отбились от врага.
- Han måtte verge seg med en kjepp. - Ему пришлось отбиваться палкой.
- komme bort fra(отстать, потеряться, отделиться от группы)
- Sauen kom bort fra flokken. - Овца отбилась от стада.
- Han mistet kontakten med gruppen sin i skogen. - Он отбился от своей группы в лесу.
- falle av(отколоться, отделиться вследствие удара)
- En bit av malingen falt av. - Кусок краски отбился.
Faste uttrykk
- отбиться от рук
- bli uregjerlig / være helt ute av kontroll
- Barnet har blitt helt uregjerlig. - Ребёнок совсем отбился от рук.
- отбиться от коллектива
- skille seg ut fra gruppen / ikke lenger delta i fellesskapet
- Hvorfor har du trukket deg tilbake fra fellesskapet? - Почему ты отбился от коллектива?