отбиться1

глагол
4.3

Betydning og bruk

  1. forsvare seg(защититься, отразить нападение)
    • De klarte med nød og neppe å forsvare seg mot fienden. - Они с трудом отбились от врага.
    • Han måtte verge seg med en kjepp. - Ему пришлось отбиваться палкой.
  2. komme bort fra(отстать, потеряться, отделиться от группы)
    • Sauen kom bort fra flokken. - Овца отбилась от стада.
    • Han mistet kontakten med gruppen sin i skogen. - Он отбился от своей группы в лесу.
  3. falle av(отколоться, отделиться вследствие удара)
    • En bit av malingen falt av. - Кусок краски отбился.

Faste uttrykk

  1. отбиться от рук
    • bli uregjerlig / være helt ute av kontroll
      • Barnet har blitt helt uregjerlig. - Ребёнок совсем отбился от рук.
  2. отбиться от коллектива
    • skille seg ut fra gruppen / ikke lenger delta i fellesskapet
      • Hvorfor har du trukket deg tilbake fra fellesskapet? - Почему ты отбился от коллектива?