отрубить1

глагол
3.9

Betydning og bruk

  1. hugge av(отрубить, отсечь (топором, мечом))
    • Han hugget av den tørre grenen. - Он отрубил сухую ветку.
    • Kokken holdt på å hugge av seg fingrene. - Повару чуть не отрубило пальцы.
  2. koble ut(отключить, отрубить (электричество, связь))
    • De koblet ut internettet vårt på grunn av manglende betaling. - Нам отрубили интернет за неуплату.
    • Strømmen ble koblet ut i nabolaget. - В районе отрубили свет.
  3. slå av(выключить резко, отрубить)
    • Slå av det bråkete apparatet. - Отруби этот шумный прибор.

Faste uttrykk

  1. как отрубило
    • forsvinne helt brått / stoppe tvert
      • Røykesuget forsvant helt brått. - Желание курить как отрубило.
  2. отрубить сплеча
    • si noe rett ut uten å tenke seg om
      • Du bør ikke si det så direkte uten å tenke deg om. - Не стоит так отрубать сплеча.