официальный1

прилагательное
3.4

Betydning og bruk

  1. offisiell(официальный, государственный, должностной)
    • Dette er et offisielt dokument. - Это официальный документ.
    • Norges offisielle språk er norsk. - Официальный язык Норвегии — норвежский.
    • Vi venter på en offisiell bekreftelse. - Мы ждем официального подтверждения.
  2. formell(официальный, формальный, строгий)
    • Møtet hadde en formell karakter. - Встреча носила официальный характер.
    • Formell klesstil er påkrevd. - Официальный стиль одежды обязателен.

Faste uttrykk

  1. официальное лицо
    • en tjenesteperson / en embetsperson
      • Han talte som en tjenesteperson. - Он выступил как официальное лицо.
  2. в официальном порядке
    • tjenestevei / på en offisiell måte
      • Klagen ble sendt tjenestevei. - Жалоба была подана в официальном порядке.