очумелый1

прилагательное
4.7

Betydning og bruk

  1. fortumlet(одурелый, обалдевший, потерявший соображение)
    • Han så helt fortumlet ut av tretthet. - Он выглядел совсем очумелым от усталости.
  2. gal(безумный, сумасшедший, дикий)
    • Han hadde et slags galt blikk. - У него был какой-то очумелый вид.
  3. voldsom(неистовый, чрезмерный, бешеный)
    • Det er et voldsomt bråk i byen. - В городе стоит очумелый грохот.

Faste uttrykk

очумелые ручки
  • en som er ekstremt nevenyttig eller fingernem (ofte spøkefullt)
    • Dette er et verk av hans nevenyttige hender. - Это работа его очумелых ручек.