повинен1

прилагательное
4.5

Betydning og bruk

  1. skyldig(виноватый, совершивший проступок)
    • Han ble funnet skyldig i tyveri. - Он признан повинным в краже.
    • Jeg føler meg ikke skyldig i dette. - Я не считаю себя повинным в этом.
  2. pliktig(обязанный, долженствующий (устар. или офиц.))
    • Et dødelig menneske er pliktig til å dø. - Смертный человек повинен смерти.

Faste uttrykk

  1. явиться с повинной
    • melde seg for politiet / tilstå frivillig
      • Han bestemte seg for å melde seg for politiet. - Он решил явиться с повинной.
  2. повинную голову меч не сечет
    • en angrende synder blir lettere tilgitt
      • Innrøm alt, for en angrende synder blir lettere tilgitt. - Признайся во всём, ведь повинную голову меч не сечет.