поза1

существительное
3.8

Betydning og bruk

  1. stilling(положение тела, осанка)
    • Han satt i en behagelig stilling. - Он сидел в удобной позе.
    • Denne stillingen er god for ryggen. - Эта поза полезна для спины.
  2. posering(притворство, манера вести себя, напускное поведение)
    • Det var tydelig posering i ordene hans. - В его словах была видна поза.
    • Det er bare en posering, ikke oppriktighet. - Это всего лишь поза, а не искренность.

Faste uttrykk

встать в позу
  • innta en trassig holdning / sette seg på bakbeina
    • Han inntok straks en trassig holdning og nektet å hjelpe. - Он сразу встал в позу и отказался помогать.