поимка1

существительное
3.9

Betydning og bruk

  1. pågripelse(поимка, задержание (обычно преступника))
    • Pågripelsen av forbryteren tok tre dager. - Поимка преступника заняла три дня.
    • Politiet meldte om pågripelsen av tyven. - Полиция сообщила о поимке вора.
  2. fangst(поимка, ловля, захват (животного или рыбы))
    • Fangst av en sjelden fugl er et stort hell. - Поимка редкой птицы — большая удача.
    • Garn brukes til fangst av fisk. - Сети используются для поимки рыбы.

Faste uttrykk

поимка с поличным
  • å bli tatt på fersken / på fersk gjerning
    • At han ble tatt på fersk gjerning forenklet etterforskningen. - Поимка с поличным облегчила следствие.