пристрелить1

глагол
3.6

Betydning og bruk

  1. skyte ihjel(убить выстрелом, застрелить)
    • Han skjøt fienden ihjel i kamp. - Он пристрелил врага в бою.
    • Han ble skutt ihjel under et fluktforsøk. - Его пристрелили при попытке к бегству.
  2. avlive(пристрелить животное (из жалости или необходимости))
    • Den skadde hesten måtte avlives. - Раненую лошадь пришлось пристрелить.
    • Jegeren avlivet ulven. - Охотник пристрелил волка.

Faste uttrykk

Пристрелите меня!
  • Skyt meg! (brukt humoristisk ved stor frustrasjon eller kjedsomhet)
    • Denne forelesningen er så kjedelig, skyt meg! - Эта лекция такая скучная, пристрелите меня!