прихожанин1

существительное
4.1

Betydning og bruk

  1. menighetslem(прихожанин, член церковного прихода)
    • Han er et menighetslem i den lokale kirken. - Он — прихожанин местной церкви.
    • Antallet menighetslemmer i denne menigheten vokser. - Число прихожан в этой общине растёт.
  2. kirkegjenger(прихожанин, человек, посещающий церковь)
    • Han er en trofast kirkegjenger. - Он верный прихожанин.