пропажа1

существительное
3.8

Betydning og bruk

  1. forsvinning(исчезновение, пропажа)
    • Politiet etterforsker forsvinningen av verdisaker. - Полиция расследует пропажу ценных вещей.
    • De merket pengenes forsvinning for sent. - Они заметили пропажу денег слишком поздно.
  2. savnet gjenstand(потерянная вещь)
    • Den savnede gjenstanden ble funnet i hagen. - Пропажа нашлась в саду.
    • Levere den savnede gjenstanden tilbake til eieren. - Вернуть пропажу владельцу.
  3. tap(потеря, утрата)
    • Å avfinne seg med tapet av dokumentene. - Смириться с пропажей документов.

Faste uttrykk

  1. заявить о пропаже
    • melde noe savnet
      • Du må melde passet savnet. - Вам нужно заявить о пропаже паспорта.
  2. обнаружить пропажу
    • oppdage at noe mangler
      • Da han kom hjem, oppdaget han at lommeboken manglet. - Вернувшись домой, он обнаружил пропажу кошелька.