путать1

глагол
4.0

Betydning og bruk

  1. forveksle(ошибочно принимать одно за другое, путать)
    • Jeg forveksler ofte disse tvillingene. - Я часто путаю этих близнецов.
    • Ikke forveksle disse to begrepene. - Не путай эти два понятия.
  2. blande(смешивать, путать (имена, факты))
    • Du blander navnene hele tiden. - Ты постоянно путаешь имена.
    • Han blandet alt sammen igjen. - Он опять всё перепутал.
  3. floke(спутывать, делать беспорядок (в нитках, волосах))
    • Vinden floker håret veldig. - Ветер сильно путает волосы.
  4. forvirre(сбивать с толку, приводить в замешательство)
    • Spørsmålene dine forvirrer meg. - Твои вопросы меня путают.

Faste uttrykk

  1. путать карты
    • ødelegge planene til noen / kaste kjepper i hjulene
      • Dette tilfellet ødela alle planene våre. - Этот случай спутал нам все карты.
  2. путать следы
    • villedre forfølgere / slette spor
      • Forbryteren prøvde å villedre forfølgerne. - Преступник пытался путать следы.