разувериться1

глагол
4.6

Betydning og bruk

  1. miste troen på(разувериться, потерять веру (в кого-либо или что-либо))
    • Jeg har mistet troen på hans ærlighet. - Я разуверился в его честности.
    • Hun mistet troen på denne ideen. - Она разуверилась в этой идее.
  2. bli skuffet over(разувериться, разочароваться)
    • Han har til slutt blitt helt skuffet over mennesker. - Он окончательно разуверился в людях.
  3. tvil(разувериться, начать сомневаться)
    • Det er vanskelig å ikke begynne å tvile etter så mange nederlag. - Трудно не разувериться после стольких неудач.

Faste uttrykk

разувериться в себе
  • miste troen på seg selv
    • Etter fiaskoen mistet han troen på seg selv helt. - После провала он совсем разуверился в себе.