рассорить1

глагол
4.5

Betydning og bruk

  1. skille(рассорить, вызвать разлад, разделить)
    • Penger kan skille de beste venner. - Деньги могут рассорить лучших друзей.
    • Denne krangelen skilte hele familien. - Этот спор рассорил всю семью.
  2. skape uvennskap mellom(поссорить, сделать врагами)
    • Hun prøvde å skape uvennskap mellom oss. - Она пыталась нас рассорить.

Faste uttrykk

рассорить в пух и прах
  • gjøre til bitre fiender
    • Denne hendelsen gjorde dem til bitre fiender. - Этот случай рассорил их в пух и прах.