рассудить1

глагол
4.4

Betydning og bruk

  1. avgjøre(рассудить, разрешить спор, вынести решение)
    • La dommeren avgjøre saken mellom oss. - Пусть судья нас рассудит.
    • Tiden vil avgjøre hvem som hadde rett. - Время рассудит, кто был прав.
  2. bedømme(рассудить, оценить, составить мнение)
    • Det er vanskelig å bedømme dette objektivt. - Трудно рассудить это объективно.
  3. resonnere(рассудить здраво, поразмыслить)
    • Hvis man resonnerer fornuftig, er dette det beste alternativet. - Если рассудить здраво, это лучший вариант.

Faste uttrykk

рассудить по совести
  • dømme etter samvittigheten
    • Vennligst døm mellom oss etter samvittigheten din. - Пожалуйста, рассудите нас по совести.