робко1

наречие
4.7

Betydning og bruk

  1. fryktsomt(робко, боязливо, со страхом)
    • Han banket fryktsomt på døren. - Он робко постучал в дверь.
  2. sjenerte(робко, застенчиво, скромно)
    • Hun smilte sjenerte til ham. - Она робко улыбнулась ему.
  3. nølende(робко, нерешительно, с сомнением)
    • Barnet tok det første skrittet nølende. - Ребёнок робко сделал первый шаг.

Faste uttrykk

робко надеяться
  • å ha et lønnlig håp / håpe forsiktig
    • Jeg håper forsiktig på suksess. - Я робко надеюсь на успех.