сглупить1

глагол
4.3

Betydning og bruk

  1. dumme seg ut(сглупить, совершить глупость, опростоволоситься)
    • Jeg dummet meg skikkelig ut da. - Я очень сглупил тогда.
    • Han skjønte at han hadde dummet seg ut. - Он понял, что сглупил.
  2. gjøre noe dumt(сглупить, поступить глупо)
    • Du gjorde noe dumt ved å takke nei til den jobben. - Ты сглупил, отказавшись от этой работы.
    • Beklager, jeg gjorde bare noe dumt. - Прости, я просто сглупил.

Faste uttrykk

сглупить по-крупному
  • drite seg ut
    • Jeg dreit meg skikkelig ut på jobbintervjuet. - Я реально сглупил по-крупному на собеседовании.