сепаратный1

прилагательное
4.8

Betydning og bruk

  1. separat(отдельный, самостоятельный, обособленный)
    • De inngikk en separatfred. - Они заключили сепаратный мир.
    • Partene holdt separate forhandlinger. - Стороны провели сепаратные переговоры.
  2. særskilt(особый, специальный (в дипломатическом контексте))
    • Dette var en særskilt avtale mellom to land. - Это было сепаратное соглашение между двумя странами.

Faste uttrykk

сепаратный мир
  • separatfred (fredsslutning som en av de allierte inngår med fienden uten de øvrige alliertes samtykke)
    • Historien kjenner mange eksempler på separatfred. - История знает много примеров сепаратного мира.