скопом1

наречие
4.6

Betydning og bruk

  1. samlet(вместе, целиком, в совокупности)
    • De kom samlet. - Они пришли скопом.
    • Vi avgjorde alt samlet. - Мы решили всё скопом.
  2. i flokk(толпой, гурьбой, массой)
    • Folk kastet seg over ham i flokk. - Люди навалились на него скопом.
  3. under ett(за один раз, без разбора, оптом)
    • Man kan ikke dømme alle under ett. - Нельзя судить обо всех скопом.

Faste uttrykk

валить всё скопом
  • skjære alle over én kam / blande alt sammen
    • Du bør ikke blande alle problemene sammen. - Не нужно валить все проблемы скопом.