слух1

существительное
3.2

Betydning og bruk

  1. hørsel(способность слышать, физическое чувство)
    • Han har utmerket hørsel. - У него отличный слух.
    • Miste hørselen. - Потерять слух.
  2. gehør(музыкальный слух)
    • Hun har absolutt gehør. - У неё абсолютный слух.
    • Han spiller etter gehør. - Он играет по слуху.
  3. rykte(молва, известие, сплетня)
    • Det går merkelige rykter. - Ходят странные слухи.
    • Det er bare et rykte. - Это всего лишь слух.

Faste uttrykk

  1. ни слуху ни духу
    • ikke et livstegn / ikke hørt noe fra noen
      • Det er ikke et livstegn fra ham. - От него ни слуху ни духу.
  2. превратиться в слух
    • være lutter øre
      • Jeg er lutter øre. - Я весь превратился в слух.
  3. на слуху
    • mye omtalt / velkjent
      • Dette navnet er mye omtalt nå. - Это имя сейчас у всех на слуху.