случайный1

прилагательное
3.5

Betydning og bruk

  1. tilfeldig(непреднамеренный, нечаянный, беспорядочный)
    • Det var et tilfeldig møte. - Это была случайная встреча.
    • Jeg trykket på en tilfeldig knapp. - Я нажал случайную кнопку.
    • Tallene er i tilfeldig rekkefølge. - Цифры в случайном порядке.
  2. uforutsett(непредвиденный, внезапный)
    • På grunn av uforutsette omstendigheter ble vi forsinket. - Из-за случайных обстоятельств мы опоздали.

Faste uttrykk

  1. случайный прохожий
    • en tilfeldig forbipasserende
      • Han spurte en tilfeldig forbipasserende om veien. - Он спросил дорогу у случайного прохожего.
  2. случайный заработок
    • tilfeldig inntekt / strøjobber
      • Han lever på tilfeldige inntekter. - Он живет на случайные заработки.
  3. не случайный
    • ikke tilfeldig / planlagt
      • Denne suksessen var ikke tilfeldig. - Этот успех не был случайным.