смычка1

существительное
4.7

Betydning og bruk

  1. forbindelse(соединение, связь, союз (политическое или техническое))
    • Forbindelsen mellom by og land. - Смычка города и деревни.
    • Det oppstod en forbindelse mellom de to jernbanene. - Произошла смычка двух железных дорог.
  2. sammenføyning(стык, место соединения, шов)
    • En åpning er synlig ved sammenføyningen av delene. - На месте смычки деталей виден зазор.

Faste uttrykk

в тесной смычке
  • i tett samarbeid / i nær forbindelse
    • De jobber i tett samarbeid med vitenskapen. - Они работают в тесной смычке с наукой.