суждено1

предикатив
4.7

Betydning og bruk

  1. bestemt(предопределено, решено судьбой)
    • Det var bestemt at vi skulle møtes. - Нам было суждено встретиться.
    • Det var slik det var bestemt. - Так было суждено.
  2. skjebnebestemt(судьбой предначертано, неизбежно)
    • Det er ikke skjebnebestemt at dette skal skje. - Этому не суждено сбыться.

Faste uttrykk

не суждено
  • ikke meningen / ikke skjebnen
    • Det er tydeligvis ikke meningen at vi skal være sammen. - Видно, нам не суждено быть вместе.

суждено2

наречие

Betydning og bruk

  1. bestemt(суждено, предопределено судьбой)
    • Det er bestemt at vi skal være sammen. - Нам суждено быть вместе.
    • Det var slik det var bestemt. - Так было суждено.
  2. skjebnebestemt(суждено роком, фатально)
    • Det var skjebnebestemt at de skulle møtes igjen. - Им суждено было встретиться вновь.
  3. ment å(предназначено, суждено (по замыслу))
    • Det var ikke ment å skje. - Этому не суждено сбыться.

Faste uttrykk

не суждено
  • ikke skjebnen / ikke meningen
    • Det er tydeligvis ikke meningen at jeg skal bli lege. - Видно, мне не суждено стать врачом.