трепетать1

глагол
4.3

Betydning og bruk

  1. skjelve(дрожать, содрогаться, испытывать страх)
    • Bladene skjelver i vinden. - Листья трепещут на ветру.
    • Hjertet hans skalv av spenning. - Его сердце трепетало от волнения.
  2. dirre(вибрировать, мелко дрожать, колебаться)
    • Luften dirret av varme. - Воздух трепетал от зноя.
    • Lyset fra lyset dirret. - Свет свечи трепетал.
  3. flakse(биться, махать (о крыльях))
    • Fuglen flakset med vingene. - Птица трепетала крыльями.

Faste uttrykk

  1. трепетать от радости
    • skjelve av glede / være ute av seg av glede
      • Han skalv av glede da han så henne. - Он трепетал от радости, когда её увидел.
  2. трепетать перед кем-либо
    • ha stor respekt for noen / frykte noen
      • Alle hadde stor respekt for den strenge sjefen. - Все трепетали перед грозным начальником.