увековечить1

глагол
4.4

Betydning og bruk

  1. forevige(увековечить, сделать вечным, запечатлеть для потомков)
    • Kunstneren bestemt seg for å forevige hennes skjønnhet i et portrett. - Художник решил увековечить её красоту в портрете.
    • Denne filmen foreviget soldatenes heltedåd. - Этот фильм увековечил подвиг солдат.
  2. udødeliggjøre(увековечить, обессмертить)
    • Denne seieren udødeliggjorde navnet hans i historien. - Эта победа увековечила его имя в истории.

Faste uttrykk

увековечить память
  • hedre minnet om
    • Byen bestemte seg for å hedre minnet om helten ved å oppkalle en gate etter ham. - Город решил увековечить память героя, назвав в его честь улицу.