удрать1

глагол
4.2

Betydning og bruk

  1. stikke av(убежать, улизнуть, смыться)
    • Tyvene stakk av da politiet kom. - Воры удрали, когда приехала полиция.
    • Han stakk av fra åstedet. - Он удрал с места происшествия.
  2. rømme(сбежать, совершить побег)
    • Gutten rømte hjemmefra. - Мальчик удрал из дома.
    • Fangen klarte å rømme. - Пленнику удалось удрать.

Faste uttrykk

  1. удрать со всех ног
    • løpe for harde livet / løpe det man remmer og tøy kan holde
      • Da han så hunden, løp han for harde livet. - Увидев собаку, он удрал со всех ног.
  2. удрать штуку (номер)
    • finne på noe tull / gjøre et pek
      • For et pek du har gjort! - Ну и штуку ты удрал!