умыкнуть1

глагол
4.6

Betydning og bruk

  1. stjele(украсть, стянуть, совершить кражу)
    • Noen har stjålet lommeboken min. - Кто-то умыкнул мой кошелёк.
    • Han stjal ideen fra en kollega. - Он умыкнул идею у коллеги.
  2. nappe med seg(прихватить, стащить по-быстрому)
    • Jeg nappet med meg den siste kjeksen. - Я умыкнул последнее печенье.
  3. bortføre(похитить (обычно невесту), умыкать)
    • I gamle dager ble bruder ofte bortført. - В старину невест часто умыкали.

Faste uttrykk

умыкнуть из-под носа
  • snappe opp rett foran nesa på noen
    • Han snappet opp den siste billetten rett foran nesa på meg. - Он умыкнул последний билет прямо у меня из-под носа.