Betydning og bruk
- forårsake(учинить, вызвать, послужить причиной)
- Han forårsaket et skikkelig kaos i rommet. - Он учинил настоящий разгром в комнате.
- Ulykken forårsaket hindringer for trafikken. - Авария учинила препятствия для движения.
- iverksette(учинить, устроить, начать (официально))
- Myndighetene bestemte seg for å iverksette en ransaking. - Власти решили учинить обыск.
- Politiet iverksatte avhør av vitner. - Полиция учинила допрос свидетелей.
- stille i stand(учинить, затеять, устроить (негативное))
- De stilte i stand en skandale i restauranten. - Они учинили скандал в ресторане.
- Ikke finn på å stelle i stand noe dumt. - Не вздумай учинить какую-нибудь глупость.
Faste uttrykk
учинить расправу- ta loven i egne hender / utøve vold
- Mennskemengden ville ta loven i egne hender mot tyven. - Толпа хотела учинить расправу над вором.