учинить1

глагол
4.4

Betydning og bruk

  1. forårsake(учинить, вызвать, послужить причиной)
    • Han forårsaket et skikkelig kaos i rommet. - Он учинил настоящий разгром в комнате.
    • Ulykken forårsaket hindringer for trafikken. - Авария учинила препятствия для движения.
  2. iverksette(учинить, устроить, начать (официально))
    • Myndighetene bestemte seg for å iverksette en ransaking. - Власти решили учинить обыск.
    • Politiet iverksatte avhør av vitner. - Полиция учинила допрос свидетелей.
  3. stille i stand(учинить, затеять, устроить (негативное))
    • De stilte i stand en skandale i restauranten. - Они учинили скандал в ресторане.
    • Ikke finn på å stelle i stand noe dumt. - Не вздумай учинить какую-нибудь глупость.

Faste uttrykk

учинить расправу
  • ta loven i egne hender / utøve vold
    • Mennskemengden ville ta loven i egne hender mot tyven. - Толпа хотела учинить расправу над вором.