хохот1

существительное
4.5

Betydning og bruk

  1. latter(громкий смех, хохот)
    • Høy latter hørtes fra rommet. - Из комнаты послышался громкий хохот.
    • Hans ord vakte allmenn latter. - Его слова вызвали общий хохот.
  2. storskratt(громкий, неудержимый хохот)
    • Vitsen endte med et utbrudd av storskratt. - Шутка закончилась взрывом хохота.

Faste uttrykk

  1. помирать со смеху / с хохоту
    • å dø av latter / å skratte seg i hjel
      • Vi holdt på å dø av latter. - Мы просто помирали с хохоту.
  2. гомерический хохот
    • en rungende og ustoppelig latter
      • En rungende latter brøt ut i salen. - В зале раздался гомерический хохот.