эксперимент1

существительное
3.5

Betydning og bruk

  1. eksperiment(эксперимент, научный опыт)
    • Forskere utfører et eksperiment. - Ученые проводят эксперимент.
    • Resultatene av eksperimentet var uventede. - Результаты эксперимента были неожиданными.
  2. forsøk(эксперимент, попытка, проба)
    • Det var et risikabelt forsøk. - Это был рискованный эксперимент.
    • Det første forsøket mislyktes. - Первый эксперимент не удался.

Faste uttrykk

  1. ставить эксперимент
    • utføre et eksperiment
      • De bestemte seg for å utføre et eksperiment på seg selv. - Они решили поставить эксперимент на себе.
  2. чистота эксперимента
    • nøyaktighet i forsøket (sikre objektive resultater)
      • Dette er viktig for nøyaktigheten i forsøket. - Это важно для чистоты эксперимента.