опора1

существительное
4.0

Betydning og bruk

  1. støtte(поддержка, подпорка, оплот)
    • Han trenger fysisk støtte. - Ему нужна физическая опора.
    • Familien var hans eneste støtte. - Семья была его единственной опорой.
  2. fundament(основание, база, фундамент)
    • Broens fundament av betong. - Бетонная опора моста.
  3. underlag(поверхность, основа)
    • Man trenger et fast underlag for føttene. - Нужна твердая опора для ног.

Faste uttrykk

  1. точка опоры
    • et støttepunkt / et fast punkt
      • Gi meg et fast punkt, og jeg skal bevege verden. - Дайте мне точку опоры, и я переверну мир.
  2. служить опорой
    • å tjene som støtte
      • Disse bevisene tjener som støtte for tiltalen. - Эти доказательства служат опорой для обвинения.