отвыкать1

глагол
4.7

Betydning og bruk

  1. venne seg av med(отвыкать, терять привычку)
    • Det er vanskelig å venne seg av med gamle vaner. - Трудно отвыкать от старых привычек.
    • Jeg venner meg av med å drikke kaffe om kvelden. - Я отвыкаю пить кофе по вечерам.
  2. slutte med(переставать (делать что-то привычное))
    • Han prøver å slutte med røyking. - Он пытается отвыкнуть от курения.
  3. komme ut av trening(отвыкать (от навыка), терять сноровку)
    • Jeg har kommet ut av trening med å snakke norsk. - Я отвык говорить по-норвежски.

Faste uttrykk

отвыкнуть от рук
  • bli ulydig eller ute av kontroll
    • Hunden har blitt helt ulydig. - Собака совсем отвыкла от рук.