плеяда1

существительное
4.5

Betydning og bruk

  1. pleiade(плеяда, группа выдающихся деятелей)
    • En hel pleiade av talentfulle forskere. - Целая плеяда талантливых учёных.
    • Han tilhører pleiaden av store diktere. - Он принадлежит к плеяде великих поэтов.
  2. rekke(ряд, серия, группа (в менее формальном контексте))
    • En strålende rekke med seire. - Блестящая плеяда побед.

Faste uttrykk

плеяда талантов
  • et knippe talenter / en rekke talenter
    • Skolen har uteksaminert et knippe talenter. - Школа выпустила плеяду талантов.