поневоле1

наречие
4.5

Betydning og bruk

  1. nødtvunget(вынужденно, против воли, не по своей воле)
    • Jeg ble nødtvunget til å si ja. - Мне поневоле пришлось согласиться.
    • Jeg ble nødtvunget vitne til krangelen deres. - Я поневоле стал свидетелем их ссоры.
  2. motvillig(неохотно, вопреки желанию)
    • Han fulgte motvillig etter dem. - Он поневоле последовал за ними.
  3. uunngåelig(неизбежно)
    • I en slik situasjon vil man uunngåelig tenke på fremtiden. - В такой ситуации поневоле задумаешься о будущем.

Faste uttrykk

волей-неволей
  • enten man vil eller ikke / med eller mot sin vilje
    • Enten du vil eller ikke, må du gå. - Волей-неволей, а идти надо.