правдоподобие1

существительное
4.6

Betydning og bruk

  1. sannsynlighet(вероятность, правдоподобие, достоверность)
    • Historien mangler enhver sannsynlighet. - История лишена всякого правдоподобия.
    • Dette gir fortellingen hans sannsynlighet. - Это придает его рассказу правдоподобие.
  2. tolverdighet(правдоподобность, убедительность)
    • Vi må sjekke troverdigheten til disse dataene. - Мы должны проверить правдоподобие этих данных.

Faste uttrykk

ради правдоподобия
  • for troverdighetens skyld / for å virke overbevisende
    • Han la til et par detaljer for troverdighetens skyld. - Он добавил пару деталей ради правдоподобия.