прикусить1

глагол
4.3

Betydning og bruk

  1. bite seg i(прикусить, укусить случайно (язык, губу))
    • Jeg beit meg tilfeldigvis i tunga. - Я случайно прикусил язык.
    • Hun beit seg i leppa av spenning. - Она прикусила губу от волнения.
  2. bite i(прикусить, слегка зажать зубами)
    • Han beit i munnstykket på pipa. - Он прикусил мундштук трубки.

Faste uttrykk

прикусить язык
  • holde tann for tunge / tie stille
    • Han måtte holde tann for tunge. - Ему пришлось прикусить язык.