проба1

существительное
3.7

Betydning og bruk

  1. prøve(испытание, тест, образец, попытка)
    • Legen tok en blodprøve. - Врач взял пробу крови.
    • Den første prøven var vellykket. - Первая проба прошла успешно.
  2. smaksprøve(проба на вкус, дегустация)
    • Ta en smaksprøve av suppen. - Снять пробу с супа.
  3. finhet(степень чистоты благородных металлов)
    • Hvilken finhet har dette gullet? - Какая проба у этого золота?
    • En ring med 585 finhet. - Кольцо 585-й пробы.

Faste uttrykk

  1. проба пера
    • første litterære forsøk
      • Denne artikkelen er hans første litterære forsøk. - Эта статья — его проба пера.
  2. высшей пробы
    • av ypperste klasse / av beste merke
      • Han er en spesialist av ypperste klasse. - Это специалист высшей пробы.
  3. взять на пробу
    • få til låns for å prøve
      • Jeg tok denne bilen på prøve. - Я взял эту машину на пробу.