проговорить1

глагол
4.4

Betydning og bruk

  1. snakke(разговаривать в течение какого-то времени)
    • Vi snakket hele natten. - Мы проговорили всю ночь.
    • De snakket i telefonen i en hel time. - Они проговорили по телефону целый час.
  2. snakke gjennom(обсуждать, детально разбирать вслух)
    • La oss snakke gjennom denne planen en gang til. - Давай проговорим этот план еще раз.
    • Vi må snakke gjennom alle betingelsene i kontrakten. - Нам нужно проговорить все условия контракта.
  3. uttale(произносить, выговаривать)
    • Han uttalte etternavnet sitt tydelig. - Он четко проговорил свою фамилию.
    • Prøv å uttale dette ordet sakte. - Попробуй проговорить это слово медленно.

Faste uttrykk

  1. проговорить про себя
    • si til seg selv / gjenta inni seg
      • Jeg sa telefonnummeret til meg selv. - Я проговорил номер телефона про себя.
  2. проговорить сквозь зубы
    • snakke mellom sammenbitte tenner
      • Han sa noe sint mellom sammenbitte tenner. - Он злобно проговорил что-то сквозь зубы.