прослыть1

глагол
4.6

Betydning og bruk

  1. få rykte på seg for å være(получить репутацию, стать известным в качестве кого-либо)
    • Han fikk rykte på seg for å være en ekspert på sitt felt. - Он прослыл знатоком своего дела.
    • Hun fikk rykte på seg for å være et veldig generøst menneske. - Она прослыла очень щедрым человеком.
  2. bli ansett som(считаться кем-либо, слыть)
    • På skolen ble han ansett som en pøbel. - В школе он прослыл хулиганом.

Faste uttrykk

прослыть чудаком
  • bli sett på som en raring
    • På grunn av vanene sine ble han raskt sett på som en raring. - Из-за своих привычек он быстро прослыл чудаком.