прыгучий1

прилагательное
4.6

Betydning og bruk

  1. spenstig(прыгучий, обладающий хорошей прыгучестью (о спортсмене))
    • Han er en veldig spenstig basketballspiller. - Он очень прыгучий баскетболист.
  2. spretten(прыгучий, живой, энергичный)
    • En liten og spretten valp løp rundt i hagen. - Маленький прыгучий щенок бегал по саду.
  3. fjærende(прыгучий, пружинистый)
    • Joggeskoene hadde en fjærende såle. - У кроссовок была прыгучая подошва.

Faste uttrykk

прыгучий как мячик
  • spretten som en ball
    • Dette barnet er sprettent som en ball. - Этот ребёнок прыгучий как мячик.