раскалить1

глагол
4.3

Betydning og bruk

  1. gløde opp(нагреть до свечения, раскалить (металл))
    • Smeden glødet opp jernet. - Кузнец раскалил железо.
    • Gløde opp en spiker til den blir rødglødende. - Раскалить гвоздь докрасна.
  2. opphete(сильно нагреть, сделать очень горячим (воздух, песок))
    • Solen har opphetet sanden på stranda. - Солнце раскалило песок на пляже.
    • Luften i ørkenen var brennhet. - Воздух в пустыне был раскалён.

Faste uttrykk

  1. раскалить добела
    • gjøre hvitglødende (også om sinne)
      • Oppførselen hans gjorde meg hvitglødende av raseri. - Его поведение раскалило меня добела.
  2. раскалить обстановку
    • tilspisse situasjonen / piske opp stemningen
      • Ordene hans bare pisket opp stemningen. - Его слова только раскалили обстановку.