сбивчив1

прилагательное
4.8

Betydning og bruk

  1. usammenhengende(бессвязный, непоследовательный, путаный)
    • Han ga en usammenhengende forklaring i retten. - Он дал сбивчивые показания в суде.
    • Fortellingen hennes var altfor usammenhengende. - Её рассказ был слишком сбивчивым.
  2. forvirret(спутанный, неясный, сумбурный)
    • Hun begynte å snakke med en forvirret hvisking. - Она заговорила сбивчивым шепотом.
  3. stokket(сбивчивый (о речи или мыслях), перемешанный)
    • Tankene hans ble stokket på grunn av tretthet. - Его мысли стали сбивчивыми от усталости.

Faste uttrykk

сбивчивый ответ
  • et unnvikende eller uklart svar
    • Han prøvde å unngå temaet ved å gi uklare svar. - Он пытался уйти от темы, давая сбивчивые ответы.