Betydning og bruk
- usammenhengende(бессвязный, непоследовательный, путаный)
- Han ga en usammenhengende forklaring i retten. - Он дал сбивчивые показания в суде.
- Fortellingen hennes var altfor usammenhengende. - Её рассказ был слишком сбивчивым.
- forvirret(спутанный, неясный, сумбурный)
- Hun begynte å snakke med en forvirret hvisking. - Она заговорила сбивчивым шепотом.
- stokket(сбивчивый (о речи или мыслях), перемешанный)
- Tankene hans ble stokket på grunn av tretthet. - Его мысли стали сбивчивыми от усталости.
Faste uttrykk
сбивчивый ответ- et unnvikende eller uklart svar
- Han prøvde å unngå temaet ved å gi uklare svar. - Он пытался уйти от темы, давая сбивчивые ответы.