сглотнуть1

глагол
4.7

Betydning og bruk

  1. svelge(сглотнуть, проглотить)
    • Han svelget spyttet av spenning. - Он сглотнул слюну от волнения.
    • Det gjorde vondt for ham å svelge. - Ему было больно сглатывать.
  2. undertrykke(сглотнуть (обиду, слезы), сдержать)
    • Hun undertrykte tårene og fortsatte å snakke. - Она сглотнула слёзы и продолжила говорить.
    • Han måtte svelge stoltheten sin. - Пришлось сглотнуть обиду.

Faste uttrykk

сглотнуть обиду
  • svelge en kamel / svelge stoltheten
    • Han bare svelget stoltheten og holdt kjeft. - Он просто сглотнул обиду и промолчал.