сказочница1

существительное
4.6

Betydning og bruk

  1. eventyrfortellerske(сказочница, женщина, рассказывающая или пишущая сказки)
    • Hun var en talentfull eventyrfortellerske. - Она была талантливой сказочницей.
    • Barna lyttet til den gamle eventyrfortellersken. - Дети слушали старую сказочницу.
  2. historieforteller(рассказчица, фантазёрка)
    • For en historieforteller du er! - Ну ты и сказочница!