способен1

прилагательное
3.3

Betydning og bruk

  1. i stand til å(способный (сделать что-либо), в состоянии)
    • Han er i stand til det. - Он способен на это.
    • Jeg er ikke i stand til å forstå det. - Я не способен это понять.
  2. evnerik(способный, одарённый, талантливый)
    • Han er en veldig evnerik elev. - Он очень способный ученик.
    • Hun er evnerik når det gjelder språk. - Она способна к языкам.
  3. kapabel(способный, компетентный, умелый)
    • Hun er en svært kapabel leder. - Она очень способный лидер.

Faste uttrykk

  1. способен на всё
    • i stand til alt / troende til alt
      • Han er troende til alt når han er sint. - Он в гневе способен на всё.
  2. не способен и мухи обидеть
    • ikke i stand til å gjøre en flue fortred
      • Han er snill og ikke i stand til å gjøre en flue fortred. - Он добрый и не способен и мухи обидеть.