средоточие1

существительное
4.5

Betydning og bruk

  1. senter(центр, фокус, ядро)
    • Byen ble et senter for kulturlivet. - Город стал средоточием культурной жизни.
    • Denne bygningen er senteret for all makt. - Это здание — средоточие всей власти.
  2. kjerne(основа, суть, сердцевина)
    • I selve kjernen av problemet ligger mistillit. - В самом средоточии проблемы лежит недоверие.
  3. samlingspunkt(пункт сбора, место сосредоточения)
    • Plassen fungerte som et samlingspunkt for demonstranter. - Площадь служила средоточием для демонстрантов.

Faste uttrykk

средоточие зла
  • et arnested for ondskap
    • Mange anså dette fengselet som et arnested for ondskap. - Многие считали эту тюрьму средоточием зла.