тщета1

существительное
4.8

Betydning og bruk

  1. forfengelighet(тщетность, суетность, пустота)
    • Han innså forfengeligheten i sin innsats. - Он понял всю тщету своих усилий.
    • Verdens æres forfengelighet. - Тщета мирской славы.
  2. nytteløshet(бесполезность, тщетность)
    • Bevisstheten om kampens nytteløshet overveldet ham. - Осознание тщеты борьбы подавляло его.

Faste uttrykk

тщета тщет
  • alt er tomhet / forfengeligheters forfengelighet
    • Alt dette er bare forfengeligheters forfengelighet. - Всё это лишь тщета тщет.