уловить1

глагол
4.1

Betydning og bruk

  1. oppfatte(уловить, заметить, расслышать (взгляд, запах, звук))
    • Jeg oppfattet blikket hans. - Я уловил его взгляд.
    • Hun oppfattet en svak lyd. - Она уловила тихий звук.
  2. fange opp(уловить, поймать (сигнал, волну, информацию))
    • Radioen fanget opp et svakt signal. - Радио уловило слабый сигнал.
    • Man må fange opp denne ideen. - Нужно уловить эту идею.
  3. fatte(уловить, понять, осознать (смысл, связь))
    • Jeg fattet ikke meningen i hans ord. - Я не уловил смысл его слов.
    • Fattet du poenget? - Ты уловил суть?

Faste uttrykk

  1. уловить момент
    • gripe øyeblikket
      • Det er viktig å gripe det rette øyeblikket. - Важно уловить подходящий момент.
  2. уловить связь
    • se sammenhengen
      • Det er vanskelig å se sammenhengen mellom hendelsene. - Трудно уловить связь между событиями.