умелец1

существительное
4.5

Betydning og bruk

  1. håndverker(мастер, ремесленник, человек, искусный в ремесле)
    • En lokal håndverker reparerte den gamle klokken. - Местный умелец починил старые часы.
  2. tusenkunstner(мастер на все руки, одарённый человек)
    • Naboen vår er en ekte tusenkunstner. - Наш сосед — настоящий умелец.

Faste uttrykk

народный умелец
  • folkekunstner eller dyktig selvlært håndverker
    • Utstillingen av verk fra folkekunstnere åpnet i dag. - Выставка работ народных умельцев открылась сегодня.