упереть1

глагол
4.3

Betydning og bruk

  1. støtte(упереть, прислонить, опереть)
    • Han støttet stigen mot veggen. - Он упёр лестницу в стену.
    • Han satte hendene i siden. - Он упёр руки в бока.
  2. feste blikket(упереть (взгляд), направить)
    • Han festet blikket i taket. - Он упёр взгляд в потолок.
  3. stjele(упереть, украсть, свиснуть (разг.))
    • Noen stjal paraplyen min. - Кто-то упёр мой зонтик.

Faste uttrykk

упереться рогом
  • sette seg på bakbeina / være sta som et esel
    • Han satte seg på bakbeina og vil ikke gi seg. - Он упёрся рогом и не хочет уступать.