ущемить1

глагол
4.6

Betydning og bruk

  1. klemme(сдавить, прищемить, зажать)
    • Jeg klemte fingeren i døra. - Я ущемил палец дверью.
  2. krenke(ущемить (права), нарушить, оскорбить)
    • Denne beslutningen krenker rettighetene til minoriteter. - Это решение ущемляет права меньшинств.
  3. begrense(ущемить, ограничить, стеснить)
    • Man kan ikke begrense andres interesser. - Нельзя ущемлять интересы других людей.
  4. tilsidesette(ущемить достоинство, пренебречь)
    • Hans verdighet ble tilsidesatt. - Его достоинство было ущемлено.

Faste uttrykk

ущемить самолюбие
  • såre stoltheten til noen
    • Hans avslag såret stoltheten min dypt. - Его отказ сильно ущемил моё самолюбие.